Bør Norge fortsatt delta i krigen i Afghanistan?

Kystpartiet

Dette er ei svært komplisert sak – der mange omsyn må takast med i konkluderinga. Det er eit faktum at i den globale samansetjinga er kvart einskild land med i puslespelet som kallast ”samspel med kvarandre”. Når slike enkelt nasjonar stend for plassering av terrorisme og fare for resten av verden, kan ikkje verdssamfunnet sitje roleg å godta slik framferd. Det er og eit faktum at nasjonar som fremjar slik åtferd ikkje fører ein innanrikspolitikk for eiga befolkning som sikrar trygg oppvekst og eksistens for eiga befolkning. Som regel roper slike befolkningar på verdssamfunnet for å sleppe desse lidingane som dei er utsette for av eigne regimer. Slike regimer tåler heller ikkje opposisjon slik vi er vande til her til lands. Dei likar helst å ture fram – og når verdssamfunnet mottek meldingar om lidelsar frå befolkninga – gir statsleiarene svar om at dette er ”interne problem” som ikkje vi har rett til å bry oss noko om.

Krigføring mot terrorisme er ei svært komplisert sak – og andre løysingar enn våpenbruk har vist seg å være nyttelause. Spørsmålet ein då lyt ta stilling til er; skal vi tillate at slike nasjonar overføre r krigføringa til andre land – slik at desse kan terrorisere befolkninga i eige land – og vidare til andre , eller skal vi stanse vondskapen ved rota?

Verdssamfunnet har bestemt seg for at Regime i Afginistan som Verdssamfunnet fekk fjerna stod for noko som ikkje kunne aksepterast – og nokon måtte utøve ei ansvarleg makthandling slik at vi til slutt kan oppnå stabile levesett i den regionen. Afganistan produsere om lag 90% av heroinen som verserer i det illegale markedet. Terrorregime til Taliban er finansiert av denne illegale handelen, og desse har ein einaste visjon: vi skal øydelegge den vestlege verda og dens eksistens – Taliban har utlyst krig til alle i den vestlege verda. Å øydelegge oppveksande slekter i vesten med narkotika er eit mål for Taliban. Den Internasjonale soldatstyrken tek del i stansinga om smuglinga av all denne illegale heroinen – for å trygge oppveksten av våre unge – og som Taliban ynskjer å øydelegge.

Einaste måten og få bukt med dette komplekse problemet er rett og slett å innta makt – utdanne/underbygge Afganske tryggingsstyrkar som kan forvalte lov og orden – og ei lov der alle er ”like for lova” Norsk forsvar er og ein del av vår sikkerhetspolitikk som skal være- og ikkje minst plikt til å bidra til at verdssamfunnet kan være trygt for alle å ferdast i.

Kystpartiet seier ”Ja” til å halde Norske soldatar i Afganistan ilag med det øvrige verdssamfunnet med grunnlag i ovannemnde.

Rødt

Norge deltar i en krig i Afghanistan. Jeg mener vi må hente våre soldater hjem. Konfliktene i landet har ingen militær løsning. Humanitær hjelp er bedre en krig.

Demokratene

Grunnet de vanskelige forholdene for sivilbefolkningen med voldtekt, drap og etniske konflikter, må Norge hjelpe med fredsbevarende styrker. Norge har og et ansvar gjeldende ovenfor FN og NATO i slike alvorlige konflikter, der de sivile lider under krigsherrene. På en annen side bør konflikten snart ta en ende og de fredsbevarende styrkene må i mellomtiden hjelpe lokalbefolkningen, slik en demokratisk valgt regjering snarest overtar ansvaret for eget land.

Fremskrittspartiet

Norge deltar i dag med fredsbevarende styrker i Afghanistan. Dette er for å bidra til stabilitet i landet, og sikre tryggheten til sivilbefolkningen. Det har vist seg at Norges og andre lands tilstedeværelse i landet har sørget for en god utvikling, da spesielt i skole- og utdanningssektoren. Taliban er sterke motstandere av å utdanne kvinner og jenter, og da de styrte landet forbød de jenter å gå på skolen. I dag har antall barn i skolen i Afghanistan blitt femdoblet og over to millioner jenter er en del av disse. Det er et eksempel på en utvikling som er blitt gjort mulig med blant annet Norges tilstedeværelse som fredsbevarende. Fremskrittspartiet ser positivt på den utviklingen som har vært, og ønsker derfor en fortsatt tilstedeværelse for å sikre landets stabilitet, sikkerhet og fremtid, inntil de selv er i stand til å ivareta dette.

Senterpartiet

Senterpartiet meiner Noreg framleis skal delta i krigen i Afghanistan, men ønskjer ein større innsats for å få i gong politiske forhandlingar og større hjelp til å gjenoppbyggje landet.

Sosialistisk venstreparti

Nei, SV mener det norske militære engasjementet i ISAF styrkene i Afghanistan må avvikles. Slik kan Norge konsentrere sin innsats på det sivile området og styrke mulighetene for en politisk løsning som gjør at FN overtar ansvaret for støtte til sikkerhet og stabilisering.

De grønne

Norge bør ikke delta i krigen i Afganistan

Høyre

Ja. Norge er et godt og fritt demokrati i dag fordi vi har fått hjelp fra andre tidligere. F.eks. under andre verdenskrig. Nå har Norge ressurser til å stille opp for andre som trenger hjelp. Da må vi stille opp for dem, slik at de kan få oppleve frihet og demokrati.

Arbeiderpartiet

Ja. Det er ikke mulig å skape fred uten å skape utvikling og rettferdighet. Arbeiderpartiet vil møte ustabilitet og terrorisme med virkemidler som bygging av retts- og politivesen, utvikling av sivile samfunn, demokratisering, humanitær innsats, langsiktig bitand og militære midler. Arbeiderpartiet vil med forankring i FNs sikkerhetsresolusjoner videreføre vårt engasjement i Afghanistan både sivilt og militært, med sikte på å støtte demokrati,utvikling,godt styresett,fred og sikkerhet i regionen og likestilling for afghanske kvinner

Venstre

Ja , vi kan ikke mislykkes i Afghanistan, konsekvensene ved å trekke seg ut nå vil bli fatale. Men det bør kreves en kontinuerlig debatt om vår rolle i landet, og den militære og sivile strategien for kursen framover i et internasjonalt perspektiv.

Kristelig folkeparti

Ja, så lenge det er nødvendig med internasjonal tilstedeværelse for å sikre lokalbefolkningen og bidra til stabilisering og gjennoppbygging, skal Norge ta sin del av ansvaret.