Spørsmål:

vil SV i løpet av denne stortingsperioden få en time lenger skoledag i stedet for lekser? det ville vært flott xD

Svar:

Ja, SV går inn for at det skal bli tid til å gjere lekser på skolen, med kvalifisert leksehjelp til alle.

Spørsmål:

Hei!
Jeg holder med FrP i veldig mange saker. FrP er et fornuftig og kjempe bra parti. Likevel er der en ting som FrP og H står for, som jeg er veldig imot. Hva vil FrP oppnå med at elever får karakterer fra femte klasse? Dere tror kanskje at det blir en mykere overgang til ungdomsskolen, men karakterer så tidlig gjør at elevene får et press på seg altfor tidlig! Dessuten, siden de ikke er gamle menneskene, har elever i den alderen en tendens til å erte hverandre for den første og gjerne den minste ting de får tak i. Dette vil mest sannsynlig føre til at de unge elevene som ikke gjør det bra på barneskolen mister piffen og dermed vil det bli enda vanskeligere å fortsette med karakterer på ungdomsskolen. Jeg skjønner ikke at dere ønsker å lage en mulighet for at barn skal miste pågangsmotet så tidlig i skolegangen sin!

Svar:

Hei!

Så bra du mener vi er et fornuftig og bra parti, der er jeg helt enig med deg! hehe :)
Når det kommer til vår skole- og utdanningspolitikk er vi svært opptatt av at hver elev skal bli sett. Opplæringen må tilpasses eleven, ikke omvendt. Dette går gjennom hele vår politikk på området, og er det tema jeg er mest opptatt av!
Når det kommer til karakterene ønsker vi å innføre dette slik at vi tidligere enn i dag kan se hvordan elevene ligger ann i de ulike fagene. Slik at om en elev får 6 i gym og 2 i matte ser en hvor eleven trenger ekstra hjelp. Slik blir det enklere å følge opp elevene på et tidligere stadium og sørge for at vi alle får den hjelpen og undervisningen vi trenger. Det jeg tror dette vil bidra til, er at elever som kanskje sliter i noen fag vil bli oppdaget raskere slik at vi får raskere hjelp! Ofte blir de ikke oppdaget før de havner på ungdomsskolen, og da er mye allerede for sent da har havnet for langt bak. dette er slik et forslag vi ønsker for å klare å hjelpe alle elevene tidligere og bedre :)

Det du sier om mobbing er veldig viktig, og jeg er glad du er engasjert i dette! Vi har på Stortinget fremmet en rekke forslag for å klare å forebygge og forhindre mobbing. Blant annet ønsker vi å opprette et eget mobbeombud, samt sørge for at det er mobberen som må bytte skole i en slik situasjon. i dag er det mobbeofferet som må bytte skole for å få en løsning på problemet, det mener vi er feil! Jeg tror ikke en innføring av karakterer litt tidligere vil føre til mer mobbing. Jeg har jo også selv, som de fleste elever, opplevd mobbing rundt meg på skolen. Sjeldent, eller jeg tør egentlig påstå aldri, var dette fordi vedkommende fikk dårlig karakter på en skolestil på ungdomsskolen. Det var ofte helt andre grunner og årsaker til mobbing. Samtidig husker jeg at jeg kun opplevde mobbing pga fag fra barneskolen - før det ble innført karakterer.

Derfor mener jeg dette er et godt tiltak for å fange opp elevenes styrker og svajkheter tidligere, slik at vi også kan tilrettelegge skolehverdagen til disse bedre! :) Mobbing er et vktig tema, og vi ønsker forebygge dette gjennom nevnte tiltak :)

Godt valg, bruk stemmeretten din klokt! Om du stemmer FrP kan jeg komme inn på Stortinget, jeg er 22 år gammel og representerer oss ungdom der inne! Der er det blant annet skole og utdanning som er den viktigste saken for meg, og det skal jeg kjempe for :)
mobbind karakterer, miste piffen

Spørsmål:

Kunne det vært en idé å forandre skolen til å fungere litt mer som skoler i andre land? Det er litt tøft å måtte velge hva man vil bli når man er 15 år gammel. Om skolen var slik at man hadde alle (eller de fleste) almennfagene og kunne velge flere fag ved siden av (medier, idrett, fransk). Dette fungerer for det meste som dagens system, bortsett fra at det ikke er forskjellige linjer. Man velger selv hvilke fag man har lyst til å ta, i stede for å velge en "pakke" med fag. Med dette må man selvsagt tenke på flere valgfag på skolen, og flere språk også. Jeg tror dette kunne hjelpe ungdommer med å fortsette med skolen, og at mindre vil droppe ut. Det hadde også vært lurt om det kunne vært enklere å skifte mellom fagene dersom man fant ut at dette ikke var noe man ville gjøre allikevel (f. eks. fra idrett til medier).

Jeg er bare en student selv, men dette er noe jeg har tenkt lenge og hardt på, til og med diskutert med utenlandske venner fra både England og Amerika (og andre land) for å høre deres synspunkt. Hva synes dere om dette forslaget?

Svar:

Vi har ført en skolepolitikk som er slik at en ska velge tidlig for å bli bevisst på veien mot et yrke/bransje en har lyst til å jobbe i. Dette fører til målretta elever, men det fungerer selvsagt ikke slik for alle og kanskje blir noen også umotivert fordi de føler de har valgt feil underveis. Likevel er grunnskolen såpass tilpasset at det ikke skal være umulig å velge om igjen på videregående. Og på vgs er det flere linjer som er "bredere" enn andre, som f.eks allmennfag. Jeg forstår godt problemstillingen du tar opp og hvordan det kan ødelegge for noen.

Likevel velger jeg å tro at gode rådgivere, lærere og foreldre som veileder vil være med på å gjøre valgene enklere. Og jo tidligere en har valgt jo mer målbevisst blir en mot å bli det en ønsker. Men vi skal bli flinkere til å legge opp til større valgfrihet i skolen der elevene kan velge mellom "blokkfag" (dvs enkelte tilleggsfag utenom de obligatoriske). Dette er opp til den enkelte skole å legge til rette for og jeg som politiker vil jobbe for dette.

Mvh Berit Ellingvåg

Spørsmål:

Visst de kjem til makta, vil de da avskaffe den nye lova som let homofile gifte seg?

Svar:

KrF går til val på heile programmet sitt. Landsmøtet vårt bestemte at KrF skal ta opp igjen denne saka, altso prøve å endre den kjønnsnøytrale ekteskapslova. Men i dag er det ikkje fleirtal for å endre denne lova i Stortinget, og KrF kan ikkje endre noko om vi kjem til makta men ikkje har fleirtal. Som politikerar har vi ansvar for å lage til gode ordningar, også for folk sitt samliv og ta vare på barn sine rettar. Vi meiner at eit barn har rett på ei mor og ein far. Homofile og lesbiske hadde juridiske ramer for samlivet sitt gjennom partnerskapslova. Det som har skjedd med den kjønnsnøytrale ekteskapslova er at barn ikkje lenger har rett på ei mor og ein far. Dette er hovedgrunnen til at KrF var og er mot dagens lov.

Spørsmål:

Hva mener dere om samferdsel?

Svar:

Ojsann!! Det var et omfattende spørsmål!
En god og fremtidsrettet samferdselspolitikk krever økte statlige rammer i Nasjonal transportplan. Hovedmålsettingen må være fremkommelighet, sikkerhet, tilgjengelighet og miljø.
Det er viktig å arbeide for å få ned tallet på ulykker, og tallet på drepte og skadde i trafikken. KrF vil ha mer holdningskapende arbeid blant barn og unge.

1)Vi vil prioritere trafikksikkerhet!
- Styrke trafikkopplæringen for barn og unge.
- Kraftig satsing på gang- og sykkelveier.
- Flere trygge kryssingspunkt (under- og overganger.)
- Fysisk skille mellom motgående kjørefelt.
- Utbedring av ulykkespunkt
- Setebelter i busser

2)– ALLE stamveier skal bli to felt.

3)- Rassikring! Spesielt i vårt fylke er det mange viktige oppgaver på dette punktet.

4)- KrF vil ha en sterkere satsing på kollektivtrafikken. Derfor må både tilgjengelighet, avgangshyppighet og pris bli bedre, silk at flere velger kollektive reiseformer.

-Vi vil legge tilrette for at godstransport kan flyttes fra vei til sjø.
-Realisere Stadt Skipstunell, for å bedre sikkerheten til sjøs.
-Økt satsing på jernbane! (Vi vil ha utbygd jernbane også her i vårt fylke.) Utredning om høyhastighetsbane er også viktig!

KrF åpner for flere prosjekter med prosjektfinansiering, «Offentlig/Privat samarbeid» (OPS)

Spørsmål:

hei, stå på:)

Svar:

Alle er på ulike måter med på "å bygge" samfunnet. Gjennom valg gir vi noen politikere makt til handle. Følgene av disse handlingene merker vi alle. +/-
Blir du hjemme valgdagen tar du bort en mulighet til å gjøre en forskjell på noe du er grusomt uenig i (at f.eks. Norge kriger i Afghanistan) og på noe som du synes er mega urettferdig (f.eks. at noen behøver å være fattige i rike Norge). Å stemme er ikke nok;
Mellom valgene er det like viktig å engasjere seg (f.eks i de samme sakene) ;organisere,protestere,demonstrere, og stå på mot undertrykkere og spekulanter. Bli med i ei fagforening; en interesseorganisasjon og/eller et politisk parti som du føler deg i slekt med. F.eks Rød Ungdom

Spørsmål:

Hva er det første høyre vil gjøre i en eventuell regjering?

Svar:

Det er mange ting og ta tak i, og vi må nok gjøre mye på en gang.
Men helt fra dag en skal vi satse på en bedre skole. Vi vil øke inntakskravene for lærerutdanningen og sørge for flere og bedre lærere.
Vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlingeplasser, slik at flere kan fullføre utdanningsløpet sitt.
Første dag vil vi nok også fjerne arveavgiten som ligger som en klam hånd over bedrifter, og gjør arbeidsplassene utrygge.
Og mye, mye mer etter hvert :-)

Spørsmål:

Er det slik at dere vil høyne stipendet istedet for å gi elever gratis lærebøker i den vidregående skolen? og i så fall, hvorfor komplisere eller endre på en ordning som allerede er meget god?

Svar:

Hei,
vi vil ikke reversere ordningen med gratis lærebøker.

Spørsmål:

where r u 2 getz ur moneyz?

Svar:

Hei.

Fremskrittspartiet ønsker å satse mer enn regjeringen på en rekke områder, blant annet på eldreomsorg, helse og justis. Samtidig ønsker vi å redusere skatter og avgifter, for 2009 foreslo vi reduksjoner til 29 mrd.

Når det kommer til skatter og avgifter: Bondevik-regjeringen satte ned skattene, og økte statens skatteinntekter. Dette fordi en avgifts- og skattelette genererer til flere arbeidsplasser, flere i arbeid, mer verdiskapning og reinvestering i samfunnet, som igjen gir flere skattekroner inn i statskassa! Slik at de avgiftslettene vi gir ikke bare vil være til utgift, men på sikt også gi økte inntekter.

Samtidig ønsker vi å bruke flere penger p åstatsbudsjettet enn de andre partiene, hovedsaklig på to måter:
1. Stortinget bruker ikke penger fra oljefondet, men fra avkastningen til fondet. Altså de pengene vi får av fondet på renter. Det vil si at selve pengefondet står urørt, vi bruker ikke av dette, men vi bruker renteavkastninger. Handlingsregelen sier vi kun kan bruke 4% av disse rentene. Her har vi sagt at vi kanskje ønsker bruke 5% av renteavkastningene for å investere i omsorg og helse.
2. Oljefondet brukes i dag til å spekulere i utenlandske aksjer og obligasjoner. Ja, vi investerer faktisk til og med i utenlandske bedrifter som konkurrerer med norske! Da sier vi at vi kan investere litt mindre i utlandet, som i Coca Cola og Phillip Morris, og investere litt mer her hjemme i form av nye sykehus, flere ansatte i eldreomsorgen, mer politi for å sørge for tryggheten vår, bedre og trafikksikre veier og avgifts- og skatteletter for oss vanlige folk.

Mvh Mette H

Spørsmål:

dokker a awsome!

Svar:

Takk for det, vi i Høyre er veldig stolte av ungdomspolitikerne våre som gjør en kjempejobb i skoledebattene :-) Unge Høyre en en veldig aktiv gjeng i fylket vårt, som både har mange politiske aktiviteter, men som også har det kjekt og sosialt. Vi har faktisk en av de aller beste UH foreningene i landet.

Spørsmål:

Hva er planen deres for de eldre og eldre boligere som andre lover og dere selv lover. hvordan skal dere gjennomføre dette.. Hold det dere lover nå...
Anne

Svar:

Hei!
jeg skjønner meget godt at du er lei løftene til politikerne, det er jeg også! Vi har nå hatt samtlige av de partiene som sitter på Stortinget sittendes i regjering (alle unntatt oss), de har alle sagt at det er viktig å prioritere eldreomsorg, og lite har skjedd.

Vi ønsker å skape en eldreomsorg som faktisk er verdig, noe den ikke er i dag. Nå er det mange eldre som ikke får plass på sykehjem/eldreboliger fordi vi ikke har nok kapasitet! Vi ønsker å lovfeste retten til eldreomsorg slik at alle som trenger det får hjelp!

I dag er det slik at det er kommunene som betaler regningen for de eldre som får hjemmehjelp eller plass på et hjem. Det gjør at de som tilfeldigvis bor i en rik kommune kan få et meget bra tilbud, mens de som bor i en fattig kommune ender opp med et dårlig tilbud, eller ikke noe i det hele tatt. Derfor ønsker vi at det skal være staten som betaler regningen for alle de eldre, slik at alle får like god hjelp over hele landet!

Samtidig mener vi det ikke satses nok på dette området. Det er gjerne et tema alle snakker om, men få faktisk gjør noe med. Derfor ønsker vi å opprette en egen eldreminister som skal sørge for at vi politikere faktisk holder våre løfter om eldreomsorgen!

Som nevnt tidligere har vi for få plasser i dag. Samtidig har vi flere frivillige lag og organisasjoner, samt private aktører, som ønsker bygge og drive hjemmehjelpstjenester, eldreboliger og sykehjem. Disse blir i dag avslått av regjeringen fordi de er private. Prinsippsak med andre ord. Det mener jeg er feil. Vi vil likestille offentlige og private aktører slik at de kan konkurrere om å skape best mulig tilbud for våre besteforeldre. Staten skal betale regningen din uansett om du velger offentlig eller privat, forskjellen er bare at det ikke er kommunen som driver det. Slik må stedene konkurrere om å få bestemoren min dit, enten med å friste med Bailies til kaffen eller yatziturneringer på torsdager. Det handler om å skape et best mulig tilbud for den eldre!

Jeg forstår du er lei av løftene til partiene. Men tenk som følger; Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke har fått muligheten til å sitte i regjering. Vi har enda ikke fått sjansen til å prøve oss. Vår politikk vil gavne enkeltmennesket, og vår politikk på helse- og omsorgsområdet vil kunne hjelpe mange mennesker. Gi også FrP en sjanse til å prøve oss til høsten! =)

Mvh Mette H

Spørsmål:

Dere skryter på dere at dere har oppnådd planen deres om gratis skolefrukt til elevene.. har ikke sett så mye som en banan jeg!
og har heller ikke sett bedre resultat i den norske skolen. Hvordan kan dere ver seriøse å si at Sv vil kjempe for å oppnå bedre resultat i den norske skolen, å kampsak nr 1 er MAT?

Svar:

Dersom du går i ungdomsskulen eller har gått der dei par siste åra og ikkje fått frukt og grønt gratis, må du snakke med leiinga i kommunen du bur i. Regjeringa har løyvd pengar til alle kommunar for dette, men vi er kjende med at somme kommunar har bruka desse pengane til anna enn det dei skulle. Det er den politiske leiinga i den enkelte kommunen som i så fall er ansvarleg for dette.

SV kjempar ikkje berre for gratis skulemat. SV kjempar for fleire lærarar i skulen, og vil ha eit snitt-tal på 15 elevar per lærar. Altså færre elevar per lærar enn det som er vanleg i dag. Slik kan kvar elev få meir hjelp. Dette har lærarorganisasjonane sagt seg svært godt nøgde med.

SV har sørga for gratis læremiddel i vidargåande, og er av Norsk Studentunion utropt til det beste partiet for studentar.

Vi har sørga for pengar til utvida timetal i grunnskulen, og vil no innføre gratistimar i SFO med leksehjelp til alle. Målet vårt er ein heildagsskule med eit felles måltid og meir fysisk aktivitet samt leksehjelp i tillegg til undervisningstimane. Vi trur dette vil fremje læringa og betre stoda i skulen.

Vi har sørga for full barnehagedekning, og lågare foreldrebetaling. Mykje av grunnlaget for meistring i skulen blir lagt i dei tidlege åra - i barnehagen og dei første skuleåra. Tidleg innsats er stikkordet.

Vi ser heile utdanningsløpet frå barnehage til yrkesfagutdanning eller høgskule og universitet i samanheng.

Det er den offentlege fellesskulen for alle vi vil styrke. Vi stansa den omseggripande privatiseringa som var i ferd med å øydeleggje mykje i skulesystemet. Vi meiner det er viktig at barn og unge frå alle miljø og bakgrunnar får gå saman i skulen, og lære kvarandre å kjenne. Da skapar vi eit fellesskap som tryggar demokratiet og samhaldet i samfunnet. Til beste for både den enkelte og for heile samfunnet.

Spørsmål:

Kva meinar Krf om narkotika?????

Svar:

KrF meiner utviklinga dei siste åra med blant anna større eksprimentering av narkotiske stoff er svært bekymringsfullt. Meir informasjon og bevisstgjering og nulltoleranse for bruk og oppbevaring er tiltak som må gjennomførast.
KrF seier nei til utdeling av gratis heroin, og vi vil ikkje tillate sprøyterom og andre tiltak som kan legalisere misbruk av narkotsike stoff.
KrF sin ruspolitikk handlar om solidaritet med dei som slit, omsorg for dei som har problem og førebygging av skader. Som samfunn har vi eit ansvar for å redusere skadevirkningar av rusmiddel og gje rusavhengige hjelp til å verte rusfrie og begynne eit nytt liv.
Mange barn slit fordi foreldra er rusavhengige, desse familiane må få spesiell hjelp. Særleg viktig er samarbeid mellom skule, helsesøster og barnevern.
Det er også viktig at gravide får god informasjon om skader narkotika og alkohol kan påføre eit foster.

Spørsmål:

Når kriminelle kommer ut av fengselet er det vanskelig å få et normalt liv igjen. Fordi de ikke får så mye hjelp ender det opp med at de gjør det de kan best: nettopp det som fikk dem inn i fengselet i det hele tatt (jeg sikter her mest til bankranere, osv.), med andre ord ender de opp i en mørk sirkel. Har dere noen mening om dette eller noen idé om hvordan dere kan hjelpe de kriminelle? Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet er fordi jeg ofte hører om "økt kriminalitet".

Svar:

Veldig godt spørsmål. Det er viktig at de som er kriminelle får en ny sjanse. Det skal ikke være slik at "en gang kriminelle = alltid kriminell". Nettopp derfor gir den rød-grønne regjeringa innsatte mulighet til utdanning og arbeid i fengslet og når de kommer ut. Kunnskap er en ressurs og de som havner i fengsel er ofte personer med lav eller ingen utdanning. Derfor er det viktig å gi disse personene mulighet til å få utdanning og dermed mulighet for jobb. Å skape gode miljøer i fengslene der de innsatte får oppgaver og ser at de duger til annet enn å gjøre kriminelle handlinger er og en måte å oppmuntre til å skaffe seg en jobb når en kommer ut.

Svært mange som sitter i fengsel rusavhengige mennesker som ofte har begått kriminelle handlinger for å skaffe penger til narkotika. Omlag 60 % av de som settes i fengsel har et kjent rusmiddelproblem. Det er viktig at disse menneskene ser at det å bli rusfri er positivt og at de oppmuntres til å komme seg ut av den onde sirkelen de kanskje har havnet i. Derfor får fengselde rusmisbrukere rusbehandling og psykologihjelp gjennom et rusmestringsprogram for å bli rusfri. Et annet tilbud for rusavhengige innsatte som ønsker å endre livsstil er Stifinner’n. Hovedmål for Stifinner’n er å gi rusmisbrukerne en mulighet til å forbedre og utvide sin livsmestring uten å være styrt av rus og kriminalitet. Dette innebærer å starte en endringsprosess som videreføres i et behandlingsopplegg utenfor fengselet.
Målet er at personene utvikler sine ferdigheter i forhold til å:
· Reflektere over egne holdninger og verdier
· Lære å ta ansvar for egne valg
· Tro på at det nytter å endre seg
· Etablere mer hensiktsmessige relasjoner til andre mennesker
· Forberede seg til videre behandling etter endt soning
· Få tilbake troen på at livet er noe mer en rus og kriminalitet
Stifinner’n gir innsatte en mulighet for å starte rusbehandling mens de soner. Alle som starter behandlingen i fengsel vil bli overført til annen rusbehandling. Forutsetningen for å være med i prosjektet er at man har et erkjent rusproblem og er villig til å investere tid til en endringsprosess. Mange rusmisbrukere har ruset seg over mange år og det er nødvendig å bruke tid og krefter for å endre livsstil. Derfor er det viktig å tilby og finne løsninger som varer!

Spørsmål:

Hei, jeg har gjort et søk på hjemmesidene deres etter vindkraft da fikk jeg ingen treff. Derfor lurer jeg på hvorfor dere ikke har mer informasjon om fornybar energi når dere er så miljørettet?

Svar:

Hei,

Vi har mye informasjon om fornybar energi, dumt det ikke kom fram når du søkte på våre sider.
Her er en link til hjemmesiden som fører deg til stortingsvalgprogrammet vårt hvor det står litt om fornybar energi.
http://www.venstre.no/files/sentralt/lm2009/stortingsvalgsprogram_vedtatt_260409.pdf
Kopierer inn teksten her:
1.2.2 Fornybar energi
Norge har store mengder ubrukte varmeressurser som bør tas i
bruk, og potensialet for fornybar strømproduksjon er stort. For å
realisere dette trengs mer forskning på og utvikling av fornybare
energikilder og klimatilpasset kraftteknologi. Virkemidler som
stimulerer til overgang fra fossil energi til fornybar energi, må
omfatte alle sektorer.
Det er ikke aktuelt for Venstre å endre vernestatus for vernede vassdrag.
Venstre vil revidere de gamle konsesjonsvilkårene for kraftanlegg,
slik at vilkårene blir i tråd med den nye vannforskriften.
Derfor vil Venstre:
• At det knyttes krav om investering i ny fornybar energi ved
konsesjonstildeling på sokkelen.
• Innføre «grønne sertifikater», eller tilsvarende ordninger, som
sikrer investering i ny fornybar energiproduksjon, inkludert
varme.
• Øke grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
fra 20 til 40 milliarder.
• Øke energieffektiviteten i el-nettet og kraftproduksjonen med
20 prosent innen 2020.
• Gå i mot utbygging av nye, store vassdrag.
• Stimulere til utskifting av gamle turbiner i vannkraftverk med
nye turbiner og ny teknologi.
• Opprette et program og en støtteordning for bygningsintegrert
fornybar energiproduksjon, som for eksempel solenergi, i alle
typer bygg.
• Stimulere utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk der
dette ikke er i konflikt med verneverdier, også for vindkraft.
• Ha 9 TWh vindkraft innen 2013.
• Utarbeide fylkesvise planer for økt utbygging av vindkraft som
sikrer et lavest mulig konfliktnivå og høyest energieffektivitet
• Utarbeide et nytt og velegnet regelverk og skatteregime for
vindkraft, hvor kommunen sikres både ressurser til saksbehandling/
utredning og kompensasjon fra utbygger (naturressursskatt
og konsesjonsavgift).
• Øke satsingen på pilotanlegg innen fornybar energiproduksjon,
slik som havvindmøller, saltkraft, tidevannsenergi og
bølgekraft.
• Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall.
• Stimulere til smart energibruk, bruk av lav energikvalitet
(varme) til oppvarming og spare elektrisitet som har høy
energikvalitet
til formål der det er nødvendig.
√ Se punkt 5.4 En ny energinæring.
1.2.3 Utslipp fra fossil energi og industri
Forurensningsloven er det viktigste verktøyet for å redusere utslipp
av fossil CO2, men også avtaler, kvoteplikt og avgifter er viktige
virkemidler. Venstre vil at all industri som slipper ut CO2 skal
betale for dette. Venstre vil ha CO2-avgift for gasskraftverk både
på sokkelen og på land. Utslippene må reduseres ved å rense CO2,
erstatte fossil energi med fornybar energi og ved å iverksette
andre tiltak, blant annet i bygnings- og transportsektoren.
Derfor vil Venstre:
• At nye konsesjoner til olje- og gassaktivitet ikke skal øke den
samlede utvinningen.
• Redusere utslippene fra sokkelen med 20 prosent innen 2020
gjennom CO2-fri kraftproduksjon via elektrifisering og utbygging
av havvindmøller.
• Pålegge elektrifisering av alle nye anlegg.
• At CO2-renseanlegget på Mongstad også skal omfatte raffineriet.
• Påby CO2-rensing av energianlegget på Snøhvit.
• Kreve rensing av gasskraftverket på Kårstø og elektrifisering av
terminalen.
• Utvikle en plan for infrastruktur for CO2-transport i rør (som inkluderer
Grenland, Kårstø, Mongstad, Midt-Norge og Snøhvit).
• Avskaffe ordningen med gratiskvoter.
• Ikke gi tillatelse til gass- eller kullkraftverk uten CO2-rensing
fra første produksjonsdag.
• Ikke ta i bruk mobile gasskraftverk, men sikre fornybar energi
som reservekraft.
• Forby installering og reinstallering av fossile oppvarmingssystemer
fra 2010.
• Avvikle all oppvarming med fossil energi innen 2017.
• Pålegge omsetning av biodrivstoff og øke satsingen på bruk av
hydrogen og elektrisitet i transportsektoren.
√ Se punkt 1.6 Internasjonalt miljøarbeid.
√ Se punkt 6.1.2 Fiskeri og miljø og punkt 6.2.4 Landbruk

Spørsmål:

Hva tenker dere om skolebusstilbudet på skolene? Synes dere det er bra nok?

Svar:

Hei
jeg synes det er viktig med et godt kollektivtilbud, både for elever og andre innbyggere. Derfor har vi blant annet gått inn for å fjerne moms på kollektivtransport (noe den klimabevisste regjeringen stemte mot..). Her i fylket har vi kjempet lenge og hardt for å blant annet opprettholde Timesexpress-tilbudet, noe som er vanskelig da en ikke får særlig mye støtte fra staten til dette. Men vi kjemper, da vi mener dette er et svært viktig tilbud!

Bra nok er et relativt spørsmål, og jeg synes egentlig aldri en skal si at noe er bra nok! Man skal alltid ha noe å strekke seg etter, og det er viktige at ungdommen her i fylket får et godt skolebusstilbud!

Spørsmål:

Hva står Senterpartiet for?

Svar:

Senterpartiet står for:
- likeverd og like rettiheter, muligheter og plikter
- likestilling for mann og kvinne, uansett opprinnelse og hudfarge!
- felleskap og et veldferdssamfunn der alle bidrar
- desentralisering av makt - alle skal ha muglighet til å være med å bestemme
- trosfrihet og religionsfrihet
- åpent og inkluderende samfunn
- bærekraftig forvaltning og føre-var-tanken
- solidaritet
- en god balansegang mellom statlig styring og markedsstyring (en del er statens ansvar og noe er opp til markedet)

I Senterpartiets er vi optimister! Vi veit at det går an. Vi tror at samfunn kan bygges, utvikles, litt om litt.

Vi tror at det beste samfunnet skapes av frie mennesker som velger å jobbe sammen. Mennesker som har friheten og muligheten til å ta egne valg, bestemme selv over eget liv, og får muligheten til å utvikle og bruke seg selv. Vi tror at de beste samfunn er de samfunn hvor disse frie enkeltindividene velger å bidra, ikke bare til seg selv, men til fellesskapets beste.
Vi tror at det som er best for enkeltindividet, ofte – men ikke bestandig – ligger i
fellesskapsløsninger. Endringer i samfunnet må skje ved at enkeltmennesker deltar, eller føler
deltagelse og innflytelse på de samfunnsendringer som angår deres liv.
Vi sier et klart nei til liberalismens ensidige individorientering og private enevelde, og
sosialismens sterke begrensning av individets handlingsfrihet og ønske om at staten skal styre
alt.
Vårt alternativ er en radikal desentralisering av makt til det aktive lokaldemokratiet, der
borgere i fellesskap utformer samfunnet. Sp vil bygge samfunnet nedenfra. Vi opplever at liberalismen er svært individorientert, og sosialismen for opptatt av kollektivet.
Senterideene har en tredje dimensjon, og slik plasseres Sp i sentrum av norsk politikk.
Vi betegner oss som verdikonservative. Det innebærer blant annet at vi har tro på at samfunnet endres over tid. Det er sagt at ”når en ror må en holde blikket festet bakover – for å holde kursen framover.” For oss er det viktig å bygge samfunnet videre på den kultur, de verdier og den historie som har gjort vårt samfunn slik det er i dag.
Vi ønsker å videreføre det beste i dette samfunnet, og så skal vi arbeide videre med store og små
utfordringer. Det viktigste vi kan starte med, er ønsket om å bygge et samfunn hvor folk setter
hverandre høyt.
Sikkerhet for egen eiendom er en forutsetning for stabilitet i samfunnet. Sp vil at alle skal være sikret mot inngrep i den private eiendomsretten.
Sp ønsker å bygge et samfunn som funderes på tanken om at alle er like mye verdt. Som bygger på tanken om at gleder deles og utfordringer løses i fellesskap.
Et samfunn som bygger på at det viktigste ikke er å forbruke mer, men å forvalte bedre.
Likeverdstanken, fellesskapstanken og forvaltningstanken står derfor sentralt i vår ideologi.

Spørsmål:

Hva mener SV om at det er så dårligt med lærlingeplasser i fylket?

Svar:

SV meiner at det bør bli fleire lærlingeplassar i Møre og Romsdal og i landet elles. Både det offentlege og private bedrifter må ta meir ansvar for dette.

Det må ikkje vere slik at verksemder let vere å ta inn lærlingar fordi dei driv sosial dumping ved å i staden å ta inn utanlandsk arbeidskraft til lågare løn og med dårlegare arbeidstilhøve enn arbeidsmiljølova og tariffavtalane slår fast. SV vil at styresmaktene og fagorganisasjonane set ein stoppar for slikt.

SV vil reformere lærlingordninga slik at arbeidslivspartane i eit samarbeid med det offentlege fastslår behovet for lærlingplassar. Verksemdene i kvar bransje finansierer kostnaden ved lærlingordninga slik at det blir gratis for ei enkeltverksemd å ha lærlingar. Statens medverknad til lærlingordninga skal oppretthaldast og styrkast. På sikt vil SV at ei slik reform skal munne ut i ei lovfesting av retten til lærlingplass.
 
Offentleg sektor bør ta større ansvar for å skaffe lærlingplassar. Fylkeskommunen bør gjevast større kontroll over koordineringa av lærlingplassar slik at kvaliteten på tilbodet ikkje er avhengig av bransje. Samhandlinga mellom skulane og opplæringskontora må styrkast, og fylkeskommunen eller skulane bør ha ansvar for oppfølging av lærlingar.

Samarbeidet skulane og opplæringskontora har med arbeidslivspartane er svært viktig og må styrkast. SV vil auke talet på fagorganiserte lærlingar og styrke informasjonen om kva rettar dei har.

Spørsmål:

I hvilken grad ønsker dere å satse på høyhastighetstog?

Svar:

Sp ønsker å satse på høyhastighetstog fordi det er et godt alternativ til fly, da tog forurenser langt mindre. Vi ønsker at det skal bygges mellom Oslo og Tronheim i første omgang, men tidspunkt er ikke bestemt ennå. Her er noen punkter for vår togsatsing Sp sitt Stortingsvalgprogram:
Senterpartiet vil:
• Ruste opp nåværende banenett til å tåle fart opp mot 200 km/t.
• Utgreie høyhastighetstog mellom Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund, Trondheim og mellom Oslo
og Göteborg.
• Legge til rette slik at omfanget av godstransport på jernbane kan doblest innen 2015.
• Intensivere arbeidet med å bygge knutepunkt med parkering og terminaler både for persontransport og gods.
• Styrke arbeide med å få til bedre samordning mellom togtilbodet og annen kollektivtransport.
• Bygge dobbeltspor på jernbana i Østlandsomårdet og rundt dei store byane for å gjøre tog til førstevalget for pendlere i bynære områder.
• Øke fornyingstakten og vedlikeholdet av jernbanen for å få mer pålitelige rutetider og redusert kjøretid.

Spørsmål:

hva mener høyre om eldreomsorg?

Svar:

Dette kan man selvfølgelig svare både langt pg lenge på, men det skal jeg prøve å unngå.
Det viktigste er at også eldre får ha valgfrihet. Hvorfor skal mennesker umyndiggjøres når de fyller 80? Eldre skal selv få velg hva slags tilbud som er best for dem, om det er privat eller offentlig spiller jo ingen rolle, når kvaliteten er god, og brukeren er fornøyd.

Altså vi må åpne opp for mer samarbeid med private. Selv om anvaret er kommunalt, trenger ikke tjenesteleverandøren å være det.
Så må jeg ta med til slutt, at når kommunene pålegges reformer, så må disse fullfinansieres. Kommunen må settes i økonomisk stand til å løse sine viktigste oppgaver, en av disse er eldreomsorgen.

Spørsmål:

Hva mener dere om gratis skolemat til skoleelever?

Svar:

SV går inn for at det skal bli gratis skolemat til elevar i grunnskolen, dvs til og med tiande klasse. Dette er obligatorisk skole, så det er der ein må begynne.

Det er allereie innført gratis frukt og grønt i ungdomsskolar og kombinerte barne- og ungdomsskolar, og tilbakemeldingane frå desse skolane er stort sett positive.

Gratis skolemat vil i første omgang ikkje vere varm, da dette krev større investeringar og ombyggingar. Men eit godt brødmåltid med frukt og grønt attåt er ein god begynnelse.

Gratis skolemat er ein del av SV si satsing på ein heildagsskole med leksehjelp og meir fysisk aktivitet attåt undervisninga. For småskolesteget er ein gratis SFO-time per dag og generelt rimelegare og betre SFO òg eit ledd i dette.

SV går òg inn for færre elevar per lærar, slik lærarorganisasjonane har bedt om.

Alt dette vil etter SV sitt syn gjere skolekvardagen betre for elevar og lærarar, og fremje læring og kunnskap i samfunnet.

Spørsmål:

1. hva mener høyre om likelønn mellom menn og kvinner?
2. hva mener dere om kriminalpolitiet?
3.hva mener dere om privat skole?

vær så snill og svar så fort dere kan=)

Svar:

Hei, takk for gode spørsmål.

1. Når en kvinne og en mann utfører samme jobb, skal selvfølgelig lønnen være lik. Det er ståpåvilje, kvalifikasjoner og dyktighet, som avgjør hvor langt man kan komme her i livet, ikke kjønn.
Så er det noen yrkesgrupper som er lavere lønnet enn andre, dette kommer an på mange forhold, som foreksempel om dette er en jobb som er en inntektspost eller en utgift for arbeidsgiveren. Spesielt gjelder dette helsesektoren, der mange kvinner velger å jobbe. Vi må få til et løft for de lavest lønnede i helsesektoren, og dette ligger inne i Høyres planer.

2. Kriminalpolitiet er en del av politietaten. De, som resten av politiet gjør en god innsats med de pengene de har, men det er alt for lite. Det utdannes for lite politi, og lensmannskontorene rundt omkring blir sittende å gjøre papirarbeid i stedet for å være ute. Her må det gjøres et skikkelig løft. Det må ansettes flere sivile som kan ta seg av det arbeidet som man ikke trenger politutdannelse til, og politietaen må få mer penger, slik at de kan ansette folk i ledige stillinger rundt omkring. Slik det er i dag, er mange bygder og kommuner praktisk talt uen politi, spesielt i helgene. Dette er ikke holdbart, og Høyre vil sammen med politiet løse denne utfordringen.

3. Private skoler er helt ok for Høyre. Vi ønsker også på dette området valgfrihet. Vi tror at elever og foreldre selv kan velge det som er best for hver enkelt elev. Når elevene har mer å velge mellom, blir også kvaliteten bedre, fordi skolene må skjerpe seg for at elevene skal ville søke der. Slik blir også de offentlig skolene bedre. Det er kvaliteten som er viktigst, ikke hvem som driver skolen. Bra for de som jobber der, bra for skoleledelsen og bra for eleven. En vinn-vinn situasjon.

Spørsmål:

"Vi tar ingen forbehold om at miljø- og ressursspørsmål skal hindre oljeboring i Lofoten og Vesterålen," sa Høyres Bent Høie i mai. Spiller det ingen rolle for Høyre hva fiskerne, miljøbevegelsen og havforskerne mener om saken? Skal Lofoten og Vesterålen åpnes for oljevirksomhet for enhver pris?

Svar:

Hei, dette er et viktig spørsmål i denne valgkampen, og i tida som kommer.
Oljeboring skal også komme nord til gode. Selvfølgelig skal aller strengeste krav stilles til selskapene, men de vi også utvikle sin teknologi. Først må vi kartlegge ressursene der oppe, for at vi skal vite om det er noe å hent der i framtiden. det vi sa gå ca 15 år før uvinning et en realitet. Med strenge krav til selskapene, vil de finne måter å gjøre dette på som er sikekrt og miljøvennlig. Allerede i dag er teknologien kommet veldig langt på dette området, og miljøskadene av oljevirksomheten er minimale også i dag. Befolkningen i nord skal også få være en del av oljenasjonen Norge. Høyre sier ja til oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen, med strenge krav til sikkerhet og miljø.

Spørsmål:

Hva mener dere om likelønn?

Svar:

Arbeiderpartiet er for rettferdig lønn. Derfor er vi for likelønn og utjevning av lønnsforskjeller.

I denne perioden har vi tatt viktige skritt for å oppnå likestilling og likelønn:

Fra 1. januar 2006 har vi innført en rett i arbeidsmiljøloven for deltidsansatte til å utvide sin stilling, framfor at det blir foretatt nyansettelse i virksomheten (Vedtatt under Bondevik II i arbeidsmiljøloven, iverksatt under den rødgrønne regjeringen).
Vi har fordoblet fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra fem til ti uker.
Vi har foreslått lovendring som skal bidra til likestilling mellom de som jobber skift og de som jobber turnus med søndagsarbeid.
Vi er beredt til å gå videre i arbeidet for å oppnå likelønn og sikre de lavtlønte. Men skal vi få det til må også partene i arbeidslivet være enige i dette.

Spørsmål:

ER DYKK FOR GASSVERK I MØRE OG ROMSDAL? Viss ja; gratulerer med å forrurense landet enda meir, pga pengar

Svar:

I partiprogrammet for perioden 2009-2013 går Arbeiderpartiet inn for:
Norge skal bli verdensledende når det gjelder håndteringen av CO2 fra kraftverk. Norge skal etablere verdens største fullskala anlegg for fangst, transport og lagring av CO2 på Mongstad. Målet er å lykkes med å utvikle ny teknologi som i neste omgang kan brukes på kull- og gasskraftverk rundt om i verden.
Gitte konsesjoner for gasskraft skal stå ved lag. Nye konsesjoner skal basere seg på CO2-fjerning.
Utvikle Mongstad til et permanent internasjonalt forskningssenter for fangst og lagring av CO2.

Spørsmål:

Hva mener dere om kontantstøtte?

Svar:

Arbeiderpartiet mener at utbygging av barnehagetilbudet, reduserte barnehagepriser, utvidet foreldrepermisjon og småbarnstillegg i barnetrygden er bedre tilbud til barnefamiliene enn å videreføre kontantstøtten.

Kontantstøtten har flere negative effekter. Den holder kvinner utenfor arbeidslivet, og hindrer integrering og likestilling.

Vi vil derfor avvikle kontantstøtten når full barnehagedekning er oppnådd og alternative ordninger er etablert.

Spørsmål:

Hva mener frp om kontantstøtte?

Svar:

Hei!
Fremskrittspartiet er opptatt av valgfrihet for enkeltmennesket. Vi må få lov til å ta egne valg ut i fra hva vi føler er best for oss personlig. Kontantstøtten gjør det mulig for de kvinnene som ønsker å være hjemme noen ekstra år med barna sine å velge dette, uavhengig av hvor god økonomi familien har. Fjerner vi denne er det kun rike familier som kan ta seg råd til denne luksusen. VI ønsker gi alle barnefamilier en reell mulighet til å velge selv hva de mener er best for seg og sitt barn, om det er barnehage, dagmamma eller at moren er hjemme med barnet de første årene. Derfor ønsker vi å opprettholde kontantstøtten :)

Spørsmål:

Hei!
Jeg lurer på hvorfor man bare får deltidsstipend om man går på en linje på vgs som er et fireårs program?

Jeg kom til Molde vgs 07/08, Toppidrettsklassen er et program der man tar tre vgs år, fordelt på fire. Dvs at vi får tid til å ha skoletreninger osv iløpet av skoleundervisningen. Hvorfor får vi mindre penger for det? Jeg fikk ca 5000 kr i mnd de to første mnd jeg gikk førsteåret på toppidrettsklassen(altså andre året), men så kom det plutselig at vi ikke skulle få så mye penger likevel. Så vi ble utlevert 2800 kr per mnd i to år. Jeg kunne ikke fullføre toppidrettsklassen, fordi jeg ikke hadde penger. Hybelleien kostet 3500, og jeg hadde stått på å jobbet i hele sommer for at jeg skulle greie meg på skolen. Men enda var det ikke nok. Og det å ha lån det gidder jeg såfall ikke, ikke enda såfall! Det kom ekstra utgifter, som f.eks teater, kino, skoleturer osv på skolen.

Så, de som gikk før oss på Toppidrettsklassen fikk fullt stipend, mens vi andre som begynte etter at kunnskapsløftet begynte fikk bare deltidsstipend. Hvorfor? Vi fikk heller ikke beskjed om dette, det stod at vi fikk fullt stipend.

Svar:

Hei!

Du, for å være ærlig vet jeg ikke årsaken til hvorfor dette er tilfelle, og det virker for meg meget rart at det er sånn! Et av de områdene jeg er veldig opptatt av er nettopp skole- og utdanning, da spesielt også hvordan vi ungdom skal få et stipend vi faktisk klarer å leve av. Jeg vil gjerne oppfordre deg til å sende meg en mail på: mhanekamhaug@hotmail.com slik at jeg får mailadressen din. Så skal jeg undersøke dette med noen av rådgiverne våre på stortinget, slik at jeg kan gi deg et fyldig og godt svar på dette!

Håper det er i orden for deg =)

Spørsmål:

hva synes sv om innvandring i norge?

Svar:

Innvandring og utvandring er ein naturleg ting som vi alltid har hatt i ulike delar av verda. Vi må ikkje gløyme at nesten 40% av befolkninga i Noreg utvandra i si tid. Vi hadde tidlegare innvandring av t.d. danskar, tyskarar, finnar og jødar. No kjem det innvandrarar frå andre delar av verda òg.

Innvandrarar til Noreg i dag er av ulike slag. Det er asylsøkjarar, kvoteflyktningar, familiemedlemer til tidlegare innvandra menneske og arbeidsinnvandrarar frå EU-land som t.d. Polen. Ca 40% av asylsøkjarane får bli i landet.

Dei fleste innvandrarane er bra menneske. Somme er ikkje det, og det er eit absolutt krav til alle som skal bu i Noreg, enten dei er innfødde eller innvandrarar, at dei følgjer norsk lov. Det er òg viktig at alle som skal bu i Noreg etter kvart får lære seg norsk språk.

Kor mange innvandrarar vi bør ta imot, kan diskuterast. Men at vi ikkje som demokratisk land kan stenge grensene, burde vere opplagt. Det er både umuleg og forkasteleg.

Innvandrarar skal ha dei same rettane og pliktene som innfødde nordmenn, og det er særleg viktig å hindre sosial dumping i arbeidslivet. SV støttar fagorganisasjonane og den raudgrøne regjeringa sitti arbeid mot sosial dumping.

Spørsmål:

Kjære Mette Hanekamhaug

Jeg var på debatten under nordsjøfestivalen i Fræna og ble ganske forundret over noen av dine påstander. Det jeg likevell fant mest underholdende var ditt utsagn om at du ble med i politikken for å forandre verden, du ville gjøre det bedre for enkelt mennesket. Til det vil jeg rette tre utfordringer som jeg ser frem til å høre svaret på hvordan det blir bedre for enkeltmennesket.

1. Fremskrittspartiet ønsker å opprette asylmottak i Afrika (les Tanzania m.fl) som vilkår for videre bistand, men også for å hindre at "lykkejegere" kommer til Norge.
Å stille betingelser ved bistanden på en slik måte har tidligere ført til store gjeldskriser for land i sør og ikke minst til strukturtilpasningsprogrammer som overkjører landets egen politikk. Å sende mennesker til Afrika for å sile ut lykkejegere er ett hån mot internasjonaleregelverk i forhold til FNs-kvoteflykninger samt mot enkeltmennesket.

2. Fremskrittspartiet taler for å åpne sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen - på sammetid vet man at en økning over 2 grader i verden vil gjøre at klimaendringene er irreversible. Norge sammen med Vestlige land har skapt klimaendringene og det er derfor helt rettferdig at Norge tar på seg store kutt i nasjonal sektor på sammetid som vi påtar oss å finansiere tilpasningsprogrammer i fattige land som Bangladers som i dag lider under VÅRE klimaendringer. Gjør det det bedre for enkeltmennesket å åpne for Olje i Lofoten og Vesterålen? (kilde Changemaker.no)

3. Norge er en av verden største våpen og ammunisjonsprodusenter. Norge tjener i dag store penger på salg av våpen, men vi har ingen kontroll over hvor våpnene havner. Håndvåpen er i dag det som dreper flest mennesker i verden spesielt i den fattige delen. Norge kan i dag ikke garantere for at Norske våpen ikke havner i land i krig og konflikt - ja vi har det strengeste regelverket, men vi slutter ikke å gjøre lekser selv om vi er best i klassen! Fremskrittspartiet ønsker å selge seg ut av mange private konserner bl. Kongsbergruppen som vi eier 50% av og som er stor på ammunisjonsproduksjon. Hvordan hjelper Fremskrittspartiet enkeltmennesket ved å selge seg ut av Kongsbergruppen og ikke sikre norsk eierskapsinnflytelse, slik at norske våpen ikke havner på avveie. (kilde Changemaker.no)

Har du Mette Hanekamhaug misforstått når du gikk inn i politikken, å satse på norske veier og billigere alkohol er kanskje bra for enkeltmennesket i Norge... men du snakker om å ville forandre verden, da må du utvide din horisont!

Svar:

Hei!
Flott at du var på debatten i Fræna, viktig å få med seg debatter og engasjere seg i valgkampen :)

1. Fremskrittspartiet ønsker ikke å opprette asylmottak i Afrika. Jeg antar du her viser til uttalelsen til Per Willy Amundsen i ferien, hvor han hans uttalelser hadde blitt feiltolket av VG og slått opp på denne måten. Om du leser i vårt prinsipp- og handlingsprogram er ikke dette vedtatt politikk, og er heller ikke noe som kommer til å bli det. Bakgrunnen for uttalelsen er at vi ønsker å se på muligheten for å hjelpe flere mennesker i deres nærområder. Situasjonen i dag er slik at de opplever å måtte flykte hjemmefra på grunn av årsaker som krig, hvorpå de blir fraktet nesten halve jordkloden opp til Norge med et totalt annet klima, kultur og språk enn det de er vant til, og skal bli i dette landet til det er fred i deres eget. Dette må være en enorm belastning og påkjenning for de det gjelder. Derfor ønsker vi å se på muligheten til at Norge kan være med på å bidra til å bygge og organisere hjelpesentre og mottak i landene rundt det krigsherjede området, slik at flyktningene kan få midlertidig opphold i et land nærmere og mer likt deres eget. Vi ønsker bidra med kompetanse og pengehjelp for å opprette disse, og hjelpe folkene det gjelder i sine egne nærområder, som vil være en mindre belastning for de det gjelder.

2. Norges olje-og gassindustri er blant de reneste i verden, og vi eksporterer vår kompetanse på teknologifeltet på området verden over. Det skal vi være stolte av! Problemet rundt dagens klimadebatt i Norge er at de andre partiene er mer opptatt av å tallfeste symbolske, nasjonale kutt, enn å faktisk sette i gang tiltak som monner. Vi har i dag en situasjon hvor regjeringen nekter utbygging av gasskraftverk i Møre og Romsdal. Samtidig transporterer vi denne gassen til STB som utvinner den, uten rensing, til elektrisk kraft som vi igjen importerer. Regjeringen nekter å åpne sokkelen for oljeboring, som er blant verdens reneste teknologi her i landet, og sender heller statseide Statkraft til Europa for å bygge store gasskraftverk uten rensing. Regjeringen nekter bygge ut og utnytte vårt vannkraftpotensial for elektrisk kraft, og importerer heller kraft fra kullkraftverkene i Tyskland. Som en ser er symboler viktigere enn resultater. De er mer opptatt av å redusere utslippene hjemme enn globalt sett. Men forurensing kjenner ikke landegrenser, og det vet vi i Fremskrittspariet! Samtidig ser vi at klimagassutslippene har økt, til tross for dette, i Norge de siste fire årene under dagens Regjering, så ikke engang her monner deres tiltak! FrP er opptatt av å gjennomføre gode, fornuftige, konkrete tiltak i Norge som i et globalt perspektiv vil bidra til å redusere forurensingen. Som ENØKtiltak, som vannkraftutbygging, som gasskraftutbygging (hadde alle landene i Europa gått over til gass, uten CO2 rensing, som elektrisk kraft fremfor dagens strømforskyning hadde de alle oppnådd Kyotoavtalen uten å måtte gjøre andre tiltak) og flere andre gode, fornuftige tiltak =)

3. du sier: "Norge tjener i dag store penger på salg av våpen, men vi har ingen kontroll over hvor våpnene havner." Hvorpå du etterpå kritiserer vårt ønske om nedsalg fordi norsk eierskap sørger for at norske våpen ikke havner på avveie? Jeg må innrømme at jeg her har vanskeligheter med å se sammenhengen og argumentasjonen. Det jeg kan ærlig innrømme er at jeg ikke har satt meg godt inn i våpen- og ammunisjonsproduksjonen i Norge og hvordan denne skal styres. På generellt basis kan jeg si at FrP mener at staten ikke skal drive med alle slags mulige oppgaver, men konsentrere seg om de viktigste, som blant annet skole, utdanning, eldreomsorg, helse, justis osv, og vi ønsker derfor at staten skal selge seg ned og ut av flere private konsern som står utenfor disse prioriteringsområdene.

Jeg er stolt over og står fortsatt ved mitt utsagn om at jeg ønsket å forandre verden. Det er beklagelig at du tror dette betyr å bygge veier og innføre billigere alkohol, noe som kanskje kan vise et tegn på et litt snevert syn på vår helhetlige politikk. Heldigvis er Fremskrittspartiets politikk så mye mer, og jeg er stolt over å kunne representere partiet som ønsker å forbedre hverdagen til folk flest :)

Spørsmål:

Her i vårt land er det slik at på vgs. blir du alltid trukket ut til eksamen i et fag.
og det er hele tiden klager på at norge gjør det dårlig på pisa-testen.
Hva med å la studentene få velge faget dem vil selv, altså studentene kan få velge faget dem vil, men dem blir trukket opp muntlig eller skriftlig. Dette blir som det alltid har vært (3. klasse er det begge deler, 2. klasse er det kun 1 etc) men faget kan studenten velge.. for hvem vet vel bedre enn studenten selv hva han/hun er flinkest i?
og ja, de fleste av oss vet at det ikke er noe lett at en faglærer og sensor kan ha 150 studenter, så selvfølgelig finnes det grenser. Men en løsning på det finnes det også, kanskje første man til møllen eller "loddtrekkning" av rektor. det finnes alltid en løsning!
og når det kommer til stipend, jeg har fanken meg aldri sett maken til noe så dårlig.
Hvor fattig vil dere at foreldrene til en student skal være for å få stipend??! Det er nesten umulig å få stipend her i Norge, og når en først får stipend så er det jo ingenting!! I hvert fall for dem som kommer under borteboer stipend!
og det med at alle får utstyrstipend i 2. og 3. klasse er jo helt helt fabelaktig!
men usle 800 kroner er absolutt ingenting, det burde i så fall ikke komme under som utstyrstipend.
Dere vet vel at den dag i dag må alle elever ha PC (noe som jeg synes hjelper utrolig mye mer om en klarer å konsentrere seg) som koster en del tusen lapper i tillegg må man betale for lesebøker man trenger i forskjellige fag, man trenger ofte skrivesaker i tillegg (er jo ikke alltid PC'en er i bruk), man må betale for kino og teater og alt dette er en del pensumet. Hva i all verden kan usle 800 kroner betale for?!

Svar:

Hei!
Jeg må si det er en veldig interessant idé du har i forhold til eksamen. Jeg tror ikke det er tidligere diskutert eller tatt opp av politikerne, og må si jeg synes det virker spennende. Så kan dessverre ikke si noe i forhold til hva partiet mener, men kan si jeg liker tanken og kan gjerne bringe den videre for deg. Det er verdt å diskutere og kanskje prøve ut! :) Tusen takk for innspillet!

Jeg er helt enig med deg når det kommer til stipend. Det kan til tider være svært synlig at gjennomsnittsalderen på de på Stortinget begynner nærme seg et høyt nivå, da de ikke vet hvordan vi unge har det i dag. Jeg bodde hjemme selv mens jeg gikk på vgs, men opplevde gjennom flere av vennene mine at det var tøft å leve på stipendet man mottar. Det er jo nesten umulig å overleve på det uten hjelp hjemmefra eller etterskolejobb! Slik kan vi ikke ha det, vi må heve stipendet slik at dere som mottar det faktisk også kan overleve på det også. Stipendet er jo liksom der for å gi støtte, hva hjelper det da når det er så lavt at vi likevel kanskje må jobbe fire dager i uka utenom skolen for å få råd til mat? Fremskrittspartiet vil heldigvis øke stipendet :)

Spørsmål:

hva er egentlig grunnen for at vi ikke har fått gratis tannhelsen inn i den universellehelseplanen enda?

CO2-utslipp fra norsk olje- og gassvirksomhet har økt 45 prosent i Norge de siste ti årene. hvilken plan har dere for å minimalisere utslippene ?

Har dere noen planer for et bedre anlegg av sykkelveier i byene?

Som bergenser (og som ung kvinne) bli vi frarådet å gå alene om kvelden igjennom Bergen sentrum, pga ran, voldtekt, blindvold o.l. - hvordan vil dere forbedre sikkerheten?

er partiet ditt for å kutte momsen på frukt å grønnsaker?

Svar:

Hei du! Her var det mange spørsmål, skal forsøke besvare de så godt jeg kan! =)

Fremskrittspartiet er for å få gratis tannhelse inn i den universelle helseplanen. Tennene er likefullt en del av kroppen vår som resten, og det er ingen logisk forklaring til hvorfor denne ikke er innarbeidet. Årsaken til at den ikke er det er at de andre politiske partiene ikke er enige med oss, og ønsker holde tennene utenfor som en egen del. Dessverre synes jeg, da flere med tannhelseproblem sliter med store utgifter!

Jeg lurer på hvor du har tallene dine fra angående CO2, kunne jeg fått kilden til de slik at jeg også kan få lese de? Vært nyttig å ha =) Årsaken til at utslippene har økt er ikke fordi sektoren er blitt mer løssluppen på reguleringer eller at hver enhet forurenser mer. Tvert imot er kravene for rensing og minimere utslipp blitt strengere og strengere. Årsaken til en økning ligger da i at vi har utvidet vår olje- og gassvirksomhet i landet. Oljesektoren i Norge er en av de reneste i verden, og vi eksporterer vår teknologi til hele verden. Dette skal vi være stolte over! Samtidig må vi ikke hvile på lauvbladene av den grunn, og fortsette å utvikle teknologi som gjør denne industrien enda renere! Jeg mener en må se klimaproblemet i et globalt perspektiv, og arbeider derfor med å minimalisere utslippene globalt sett, ikke isolert i Norge =)

Fremskrittspartiet har i vår Nasjonale Transportplan lagt opp til mer penger til veiutbygging og utbedring av veistandarden. Inne i dette ligger flere trafikksikringstiltak, deriblant midtdeler og flere gang- og sykkelstier!

Vi ønsker å øke bevilgningene til politiet. I vårt alternative budsjett foreslo vi 445 millioner krner mer enn regjeringen. Årsaken er nettopp den du skisserer. Jeg har selv bodd i Oslo i to og et halvt år, og vet hvordan det føles å være livredd for å gå hjem alene. En forsterkning av politisektoren er ytterst nødvendig! Vi vil ha mer synlig politi i gatene, slik at vi får en preventiv effekt, samtidig som vi vil øke straffene for blant annet vold og voldtekt. Det er rett og slett ikke akseptabelt at vi jenter går rundt i bygatene og er redde for å bli overfalt, slik kan vi ikke ha det! Vi må øke rekrutteringen til politiet, gi de mer ressurser til å gjøre jobben sin og etterforske, være mer ute i gatene og gjør det de er ansatt for å gjøre - nemlig gjøre hverdagen for sånne som deg og meg trygg.

Kutte moms på frukt har vært et diskusjonstema en stund. Jeg synes tanken er bra, da jeg selv spiser mye frukt og mener å gjøre sunne matvarer billigere er en investering i folkehelsen! Samtidig ser vi at når matmomsen ble redusert ble ikke prisene redusert tilsvarende - mellomlegget gikk istedet i lomma til dagligvarene. Slik fikk ikke folk nyte godt av matmomsen, og jeg er redd dette vil skje også om en reduserer momsen på frukt. Så er ikke helt sikker på hva som er rett å gjøre her! Hva mener du? =)

Med vennlig hilsen Mette Hanekamhaug

Spørsmål:

Heisann :) Hvodan stiller KrF seg til begrepet klimakrise ? Hvilke konkrete forslag har dere til denne utfordringen ?

Svar:

KrF mener det er en alvorlig klimakrise. Verden preges av at klima er i endring og vi står overfor utfordringer som er annledes enn miljøutfordringene verden har sett tidligere. Klimaendringene er global, og det trengs derfor både nasjonal innsats og internasjonalt samarbeid for å stoppe den. Det er vi som bor i de rike landene som bidrar mest til klimakrisen og det er de fattige landene som rammes hardest. Derfor må klimagassene redusert kraftig for å unngå globale klimaendringene. Det er avgjørende å få på plass en ny internasjonal avtale før Kyoto-avtalen utløper, som krever at industrilandene påtar seg både å redusere egne egne utslipp og støtte tiltak i utviklingsland gjennom finansiering og teknologioverføring. Dersom vi skal klare å nå 2-graders målet, må vi få en reduksjon i globale utslipp senest innen 2015, og vi må kutte 50-85 prosent innen 2050. Det inngåtte klimaforliket legger en start for at Norge skal ta vår del, men KrF ønsker mer ambisiøse mål. Norge må innen 2020 slipp ut mindre enn 35 mill tonn CO2 og kutte utslippe\ne med 25 - 30% i forhold til 1990-nivå. Vi kan ikke kjøpe oss fri fra betydelige innenlandske klimatiltak gjennom internasjonal kvotehandel. De største bidragene til Norges klimagassutslipp kommer fra olje- og gassproduksjonen. Det er nødvendig å redusere disse utslippe betydelig. Det krever at vi i første rekke erstatter fossil energi med fornybar i alle disse sektorene. KrF har 11 konkrete forslag for å møte utfordringene og her kommer disse i korte trekk:
1 - fornying av internasjonale avtaler
2 - reduksjon av egne utslipp med 25-30% av 1990-nivå innen 2020, og samtidig finansiere utslippsredusernede tiltak i utviklingsland
3 - Norge skal delta i EU`s kvotestystem for klimagasser og være pådriver for at systemet fører til større utslippsreduksjoner
4 - vri skattesystemet til en grønn retning slik at det lønner seg å være miljøvennlig
5 - innføre en premie på kr 25.0000,- ved kjøp av miljøvennlig bil
6 - legge til rette for økt bruk av elektriske biler og hybridbiler
7 - opprette høye avgifter på driivstoff og bruke avgiftssystemet til å premiere de mest miljøvennlige løsningene
8 - innføre krav om miljømessige, etiske og sosiale standarder i produksjon av biodrivstoff
9 - økt produksjon av biodiesel skal ikke gå på bekostning av matproduksjon i fattige land
10 - Norge skal være pådriver for internasjonale avtaler som setter punktum for produksjon av biler basert på fossilt drivstoff innen 2020
11 - alle almennaksjeselskaper (ASA) skal pålegges å utarbeide og publisere årlige klimaregnskap

KrF har også mange gode forslag som går på å satse på fornybar energi - et mer miljøvennlig energibruk - vårt eget forbruk og behandling av avfall, og vi anbefaler å gå inn på www.krf.no for å finne disse punktene.
Håper dette gir svar på spørsmålene dine.

Hilsen Rigmor Andersen Eide

Spørsmål:

Nå tar jeg meg den frihet å stille følgende spørsmål. Jeg ble i 1996/97 urettferdig ilignet en restskatt. Denne har jeg slitt med i alle de år siden. Jeg er gift, 2 barn på 12 og 17 år. På grunn av dette er oppveksten til barna så godt som spolert. Vi har klaget flere ganger, men arogante svar med at klagfristen forlengst er gått ut. Personlig er jeg kommet i en situasjon som gjør at jeg ikke lenger kan gå i arbeid på grunn av store nerveproblemer. Tør heller ikke møte opp på offentlig kontor etc. Finnes det noen utvei så barna kan få noen minner med + fortegn fra barndommen. Har spurt om saksdukumentene flere ganger, men får til svar at disse ikke ekisterer lenger. Er jeg nytt til å leve resten av livet med dette hengende over meg og familien. Hilsen Nervevrak

Svar:

Denne situasjonen høres utrolig krevende og vanskelig ut. Problemet med skatte-etaten er at vi som enkeltpersoner ofte har en omvendt bevisbyrde, altså at vi som enkeltpersoner må bevise at ekstraskatt eller andre pålegg er juridisk feil, ellers blir man sittende i saksa. Dette blir en motsetning til hele vårt rettssystem, da det bygger på at man er uskjyldig til det motsatte er bevist. Mye av problemet med denne situasjonen er at det ofte kreves innleiing av dyse skatteeksperter for å løse opp i problemene - noe de fleste av oss ikke har råd til. Vår, Fremskrittspartiets, grunnholdning er at offentlige ansatte byråkrater skal være folkets tjenere - og skal oppføre seg deretter.

Det er vanskelig for meg å vite nøyaktig hva som er rett i din situasjon da jeg ikke kjenner detaljene. Likevel virker det for meg som naturlig å vise til lov om sosial omsorg som har som formål å hjelpe enkeltpersoner eller familier ut av slike uverdige og tunge situasjoner som du føler deg i nå. Dessverre er det flere mennesker som befinner seg i en slik situasjon i Norge. Mitt råd vil være at du kontakter ditt lokale sosialkontor. Du har dine fulle rettigheter og krav på hjelp, og la deg derfor ikke overstyre om de sier noe annet. Dette er viktig både for din egen skyld og for dine barn. Føler du at dette motet blir tungt, har jeg full forståelse for det, flere føler møtet med slike instanser er mer truende enn til hjelp. I så tilfelle ønsker jeg at du tar kontakt med meg personlig så skal jeg gjøre alt i min makt for å klare å hjelpe deg. Min mailadresse er: mhanekamhaug@hotmail.com.
Med vennlig hilsen Mette Hanekamhaug

Spørsmål:

Viser til svar vedr. fylkeskommunale oppgaver. Ut fra svaret dere ga, bekrefter dette at de nåværende fylkeskommunale oppgavene blir langt dyrere etter Frp-modellen, ettersom det nå trengs langt flere personer for å løse oppgavene som fylket gjør i dag. Stordriftsfordelene forsvinner, og det blir samlet sett langt mer ressurser til administrasjon.

Svar:

Det vil ikke kreves flere personer for å løse oppgavene, vårt mål med denne omstruktureringen er nettopp å redusere byråkratiet.
Det viktige en må huske på her er at Fremskrittspartiet ønsker å omstrukturere finansieringen på flere av de oppgavene som ligger under kommune- og fylkeskommunen i dag. Vi ønsker blant annet å innføre stykkprisfinansiering i skole, helse og eldreomsorg. Et slikt system vil føre finansieringsansvaret over på staten slik at det kreves mindre byråkrati for dette i kommunene. Slik vil kommunene kun ha ansvaret for at tilbudet eksisterer, ikke for finansieringen av det. Dermed overføres en stor byråkratisk og administrativ byrde for kommunene over til staten, noe som vil gjøre systemet enklere og mer rettferdig.

Spørsmål:

Fylkeskommunen vil dere legge ned og "spare milliarder". Funksjonene i fylkeskommunen er nettopp til for å gjøre oppgaver som lærlinge-arbeid, pedagogisk planlegging, OT-tjenester, etc. på ett punkt i organisasjonen (slik de fleste konsernmodeller gjør). Følgelig blir det da dyrere å drive videregående skoler og tannklinikker - ikke billigere!

Svar:

Ja, Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunen. Årsaken til dette er at det er et byråkratisk ledd som i flere situasjoner fungerer som et hindrer mellom stat og kommune. Dette gjør at flere midler og ressurser går tapt her, fremfor å komme direkte til kommunen og innbyggerne. Ved å legge ned fylkeskommunen vil vi overføre flere oppgaver til kommunen. Dette gjør at forvaltningen og tilbudsyteren, som til lærlingarbeid o.l, kommer nærmere innbyggerne i den kommunen. Det er etter vår oppfatning bra jo nærmere folket forvaltningen er, da det da er enklere å se utfordringene en har og slik hjelpe flere.

Samtidig må det legges til at flere av tiltakene vi ønsker for å forbedre vilkårene for lærlinger, som å fjerne arbeidsgiveravgiften, tilrettelegge bedre for næringslivet og bedre yrkesfaglig opplæring, er tiltak som vil fungere uavhengig av hvilket forvaltningsledd som står som ansvarlig, om det er kommunen, fylket eller staten.